Chicken Tikka

er navnet på filmen jeg skriver. Den handler ikke om mat, men om to 17 år gamle gutter som vil rappe. Til nå har den blitt sammenlignet med Superbad, Woody Allen, Bend It Like Beckham, Napoleon Dynamite, Notting Hill og Billy Elliot. I dag hadde jeg min siste versjon av mitt treatment workshoppet og da sa lærer'n at hun kunne se for seg denne som en "Afternoon Special". I mine ører høres det ut som onsdagsfilmen på Tv Norge. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Dette er skolen og her lærer vi #2

Har jo helt glemt å blogge om termin 2. Men de siste ukene har vi altså latt teori være teori og heller skrevet, skrevet og skrevet.

Genre: Forrige gang var det komedie, nå er det crime. Vi leser manuskripter som Chinatown, Pulp Fiction, Double Indemnity, Butch Cassidy and the Sundance Kid og Seven. Så diskuterer vi, leverer oppgaver og har fordrag (æsjameg).


Basic Tools: Vi skriver vår første film! Men å skrive film handler mest om forberedelser så vi har vel strengt tatt ikke begynt å skrive. Først pitcher vi tre ideer, så stemmer klassen over hvilke de liker best. Mine sugde så fælt at jeg kastet alle tre i søpla og startet om igjen. Neste steg er å skrive to outlines (fem sider) også stemmer klassen igjen på hvilken vi bør gå videre med. Så skriver vi to treatments og workshopper mellom hver gang. En treatment er på ca 25 sider og er så og si hele filmen uten dialog.

















Dialogue: sier kanskje seg selv. Først skriver vi en dialog på en side, så kommenterer lærern høyt i klassen og bestemmer om den er bra nok. Om den er bra nok kan en starte med to-sidern, og deretter en på tre sider. En god dialog skal ha konlifkt, subtekst, manipulasjon, avsløringer og blabla. Jeg er den eneste i klassen som har bestått alle tre første gang! Jippi! (Brag much?)

Tv-Spec: er gøy! Selv om alle rådet meg fra det, så valgte jeg altså Family Guy, og det har gått overraskende bra. Først skriver man et beatsheet, også en outline. Så skriver vi en akt av gangen og workshopper den. I dag hadde jeg siste del av min workshoppet så nå gjenstår det bare å sende inn hele sulamitten med forandringer. I min del av klassen har folk skrevet Family Guy, Greys Anatomy, How I Met Your Mother, Big Bang Theori, South Park, Gossip Girl og Weeds - kan tro det er moro å lese og gi feedback!

Come on along and listen to

the lullaby of Broadway!

Det er jo ingen hemmelighet for dere som kjenner meg at min store lidenskap er musikaler. Uansett hvor kul jeg tror jeg er som hører på rock, studerer film og går i converse-sko, så er altså sannheten at jeg blir 14 år igjen når jeg ser en musikal.

For par uker siden var Hairspray the tour cast i Vancouver. Klassen min mobbet meg så mye for at jeg gikk å så den to ganger så jeg har enda ikke fortalt dem om gang nummer tre. Men det er altså sant, jeg gikk tre ganger - to av dem møkk alene. Ikke det at det gjorde noe for jeg underholdt de som satt ved siden av meg med interessante anekdoter om showet og jeg passet på å forberede dem på yndlingssangen min. Stakkars dem? Neida, jeg var til og med ganske så full den ene gangen så jeg er sikker på at jeg var supersjarmerende. Poenget er at filmen kan en si hva en vil om, men musikalen Hairspray er det beste jeg noen gang har sett i hele mitt liv.



Og ikke nok med det (revyen). I morgen skal jeg se Jesus Christ Superstar. Livet er fint.


Ps. Marianne! Dette er altså en eneste stor oppfordring til deg om at du må gå å se Hairspray på Shaftesbury theater i London. Showet legges ned på Broadway rett etter jul, men på west end rocker fremdeles den tidligere bankansatte Leanne Jones som Tracy. Tihi

Hipp Hipp

Hurra! Maren har bursdag!



Hvem er Maren?

Jo, Maren er en av de morsomste jeg vet om. Hun kan være ganske pessimistisk, men det er da Maren er aller morsomst. Maren er også veldig snill og veldig smart. Faktisk så smart at en vakker dag blir Maren noe stort. Kanskje bestemmer hun hva som blir vist på tv i fremtiden?

Gratulerer med dagen, mongo!

Nanook of the North

Ordet «eskimo» kommer fra det franske «esquimau». Esquimau ble først brukt av franske misjonærer i Canada, avledet av det eldre «excomminquois». Ordet kan derfor også ha opphav i det latinske «excommunicati», det vil si «de bannlyste».

«Eskimo» kan oppfattes nedsettende, og nå foretrekkes betegnelsene "inuitt" og som er folkets eget navn og har betydningen «menneske».














Vikingene kalte de like så godt "skrælinger".

Og du som trodde at Canadiere ikke var morsomme?

Michael og Michael

Klassen min er full av raringer. Av de mer normale raringene er Michael og Michael. Det er disse jeg drikker øl med og sammenligner Ontario med Oslo kommune. Lærerne kaller dem Good Michael og Bad Michael. Men ikke la deg lure - han som ser ut som Good Michael er egentlig Bad Michael.

Er det noe Nord-Amerikanere kan

så er det tv. Og hvor gøy er ikke det for oss tv-gale?

Flere av lærerne mine sier at tv begynner å få status som film, og det med god grunn. Det sies at det finnes bare fem historier, som blir reprodusert over og over igjen. Og problemet med filmer anno 2008 er at de følger en kakeoppskrift og tar få sjanser. Det er her TV kommer inn! For viktigere enn noen gang er det for tv-serier å sjokkere og holde på seerne. Dermed tør de å "gutse" mer. Her er noen serier jeg har kommet over som jeg anbefaler.

Jeg var en stor fan av "Hjerte til Hjerte" med Linn Skåber, og få serier slår britiske "The Office". Jeg simpelthen elsker serier som er så flaue å se på at du nesten ikke kan fortsette å se. "Curb Your Enthusiasm" er nesten like flaut. Moro!



For dere som liker en av verdens beste filmer "Amelie", vil jeg anbefale "Pushing Daises". Litt rart, veldig søtt og masse sjarm.



Jeg tenkte at jeg aldri kom til å se en serie som har navnet "Gossip Girl", men jeg simpelthen forguder det. Full av skandaler, klisjeer og sossete eliteungdommer. What's not to love?



Årets store funn er "30 Rock". Dette er en enkamera sitcom om tv-skribentene bak et sketsjshow med Tina Fey og Alec Baldwin. Herlig!



Jeg må også krype til korset og innrømme at den amerikanske versjonen av "The Office" ikke var så dårlig som jeg trodde. Kanskje fordi jeg elsker Steve Carrell, eller kanskje fordi det faktisk er bra. Og hvis du enda ikke har sett "Flights of the Concords", "Dexter" og "How I Met Your Mother" så er det verdt det. Neste show jeg skal sjekke ut er "Greek", "Arrested Development" og "Mad Men".

Og bare fordi dette showet er bedre enn noen andre, og fordi Kristina hater det, er jeg nødt for å slenge på et bilde av det beste tv-programmet som noen gang er skrevet. Bare synd det er animasjon, hæ?

Rekk opp hånda

om du har sett latterligere bowlingballer



Det er rart med det. Nå har jeg vært her i åtte uker og fremdeles finner jeg Canada eksotisk. Det er fortsatt stas å se disse



Og hver gang jeg ser en baseballhanske er jeg nødt til å leke

Tidsforkjell er no drit

spesielt når jeg blir vekt halv syv på en søndag. Men det var jo ikke så forferdelig når det var Lotte som ringte da. Men litt forferdelgig allikevel når jeg ser hvor mye jeg går glipp av. Hun har begynt å si hele setninger og alle er tennene er på plass! Og Tony er snart høyere enn meg.

Da vi var unge og dumme

og ikke visste hva livet var, hendte det at vi trosset vær og vind for å "feste" utendørs. Spesielt moro var det den første gangen da vi møttes ved blokkene på tveita og drakk miniflasker med gin vi hadde fått av søster (nå kan du angre på at du viste bloggadressen til mamma, tina). Best husker jeg at frøken Langehaug påstod at hun ble skikkelig full etter en slurk og måtte legge seg ned. Fyttigrisen, det var moro.

Fredagen minte meg veldig om denne tiden, da vi satt på en lekeplass under en bru og drakk lokal øl. Moro var det lell.

Dette er skolen og her lærer vi

Sjanger -Komedie: Vi leser manus, har foredrag og diskuterer struktur. Til nå har vi lest Fargo, Planes Trains and Automobiles, Working Girl, Network, Some like it hot og herlige The Graduate.

Style: Alle har visst en individuell skrivestil og vår oppgave er å finne den. Vi leser noveller av Hemingway, taler av Obama og dikt av Poe. Også skriver vi masse for å utvikle vår egen stil. Nå er det ikke sånn at jeg kan velge og vrake i engelske synonymer så jeg skriver veldig minimalistisk. Men skulle du sett at det er en type stil det også.

Short Script: Vi pitcher tre ideer og skriver tre utkast av en 10 siders kortfilm. Før hvert utkast workshopper vi hver enkelt i klassen. "Writing is rewriting".

Format: Her lærer vi hvordan er script skal se ut. Det f.eks veldig viktig at karakternnavn skal starte 4.25 inches fra margen. Skulle ønske jeg visste hva en inch var.

Story: En film er en kakeoppskrift. Ta hvilken som helst film og se at første og siste akt er på ca. 30 sider, mens 2 akt har 60. Hvor er klimaks, alt-er-tapt øyeblikket og 2 akts vendepunkt? Har alle set-ups'ene en pay-off? Dette er viktig spørsmål å stille seg når vi skal begynne å skrive en langfilm i neste termin.

Character: "Hvis du skriver en film om en roadtrip er det viktig at karakterene ikke kommer overens. Konflikt er nøkkelen til alt" sier lærern. Vi utvikler både hovedroller og de mindre.

Pitch: er skummelt. Å pitche betyr å selge ideen din, enten du gjør det på toalettet eller inne på kontoret til store-gutta. Todelt klasse hvor den ene dreier seg om innhold i en pitch og den andre om kroppspråk, øyekontakt og fremførelse.

Tv-Spec: "To spec a script" betyr at man skriver en episode til et allerede eksisterende show. Men man skal for all del ikke sende det til showet du skriver for. Nei, hvis du vil få jobb som skriver på Lost så sender du dem en episode av Heroes. Poenget er å vise at du kan fange karakterenes stemme og vise at du kan skrive. Lekse til mandag er å skrive et beatsheet (hva skjer scene for scene, uten dialog), men jeg har aldeles ingen anelse om hvilket show jeg skal ta. Vi må ta noe som går på lufta. Nå står det mellom The Office, Frustrerte Fruer, HIMYM eller Family Guy. Forslag?

Canadiere er nesten like glad i moder jord som nordmenn

og det er kanskje ikke så rart når det ser slik ut

Og pratet gjorde jeg

og venner jeg fikk.

I går feiret vi thanksgiving med klassen med en ekte kanadisk hiking-tur til Lynn Valley. Deretter spiste vi middag og drakk øl på Steamworks Brewery Co. Jeg klarte å unngå å uttale Brewery hele kvelden.

Klassen min synes det er rart at vi ikke feirer thanksgiving i Norge. Jeg synes ikke det er så merkelig at vi ikke feirer at engelske nybyggerne i America takket Gud for naturens gaver, i følge tradisjonen sammen med indianerne. Det er vel tross alt ikke fler enn fjorten indianere i hele Norge. Kanskje atten.

Canada

Er landet og byen er Vancouver. Nå har jeg vært her 1/12 del av oppholdet og må si jeg begynner å digge den canadiske ånden.

Men det har ikke bare vært en dans på roser. Jeg fant ut at selv om jeg forstår engelsk så er det ikke alltid like lett å prate. Jeg sliter for eksempel fælt med ordene 'brewery' og 'pretty'. Hadde det bare vært en britisk aksent jeg strebet etter.

Det resulterte i at jeg holdt kjeft og prøvde å forholde meg til kroppsspråk. Men man får ikke venner av miming. Da gikk jeg til fjellene og søkte om råd.





Fjellene sa: Prat i vei

Ny og forbedret

Jeg lagde en blogg.

To innlegg og blogging var kjedelig.

Ny blogg, nye muligheter.

Blog away!