Rekk opp hånda

om du har sett latterligere bowlingballer



Det er rart med det. Nå har jeg vært her i åtte uker og fremdeles finner jeg Canada eksotisk. Det er fortsatt stas å se disse



Og hver gang jeg ser en baseballhanske er jeg nødt til å leke

Tidsforkjell er no drit

spesielt når jeg blir vekt halv syv på en søndag. Men det var jo ikke så forferdelig når det var Lotte som ringte da. Men litt forferdelgig allikevel når jeg ser hvor mye jeg går glipp av. Hun har begynt å si hele setninger og alle er tennene er på plass! Og Tony er snart høyere enn meg.

Da vi var unge og dumme

og ikke visste hva livet var, hendte det at vi trosset vær og vind for å "feste" utendørs. Spesielt moro var det den første gangen da vi møttes ved blokkene på tveita og drakk miniflasker med gin vi hadde fått av søster (nå kan du angre på at du viste bloggadressen til mamma, tina). Best husker jeg at frøken Langehaug påstod at hun ble skikkelig full etter en slurk og måtte legge seg ned. Fyttigrisen, det var moro.

Fredagen minte meg veldig om denne tiden, da vi satt på en lekeplass under en bru og drakk lokal øl. Moro var det lell.

Dette er skolen og her lærer vi

Sjanger -Komedie: Vi leser manus, har foredrag og diskuterer struktur. Til nå har vi lest Fargo, Planes Trains and Automobiles, Working Girl, Network, Some like it hot og herlige The Graduate.

Style: Alle har visst en individuell skrivestil og vår oppgave er å finne den. Vi leser noveller av Hemingway, taler av Obama og dikt av Poe. Også skriver vi masse for å utvikle vår egen stil. Nå er det ikke sånn at jeg kan velge og vrake i engelske synonymer så jeg skriver veldig minimalistisk. Men skulle du sett at det er en type stil det også.

Short Script: Vi pitcher tre ideer og skriver tre utkast av en 10 siders kortfilm. Før hvert utkast workshopper vi hver enkelt i klassen. "Writing is rewriting".

Format: Her lærer vi hvordan er script skal se ut. Det f.eks veldig viktig at karakternnavn skal starte 4.25 inches fra margen. Skulle ønske jeg visste hva en inch var.

Story: En film er en kakeoppskrift. Ta hvilken som helst film og se at første og siste akt er på ca. 30 sider, mens 2 akt har 60. Hvor er klimaks, alt-er-tapt øyeblikket og 2 akts vendepunkt? Har alle set-ups'ene en pay-off? Dette er viktig spørsmål å stille seg når vi skal begynne å skrive en langfilm i neste termin.

Character: "Hvis du skriver en film om en roadtrip er det viktig at karakterene ikke kommer overens. Konflikt er nøkkelen til alt" sier lærern. Vi utvikler både hovedroller og de mindre.

Pitch: er skummelt. Å pitche betyr å selge ideen din, enten du gjør det på toalettet eller inne på kontoret til store-gutta. Todelt klasse hvor den ene dreier seg om innhold i en pitch og den andre om kroppspråk, øyekontakt og fremførelse.

Tv-Spec: "To spec a script" betyr at man skriver en episode til et allerede eksisterende show. Men man skal for all del ikke sende det til showet du skriver for. Nei, hvis du vil få jobb som skriver på Lost så sender du dem en episode av Heroes. Poenget er å vise at du kan fange karakterenes stemme og vise at du kan skrive. Lekse til mandag er å skrive et beatsheet (hva skjer scene for scene, uten dialog), men jeg har aldeles ingen anelse om hvilket show jeg skal ta. Vi må ta noe som går på lufta. Nå står det mellom The Office, Frustrerte Fruer, HIMYM eller Family Guy. Forslag?

Canadiere er nesten like glad i moder jord som nordmenn

og det er kanskje ikke så rart når det ser slik ut

Og pratet gjorde jeg

og venner jeg fikk.

I går feiret vi thanksgiving med klassen med en ekte kanadisk hiking-tur til Lynn Valley. Deretter spiste vi middag og drakk øl på Steamworks Brewery Co. Jeg klarte å unngå å uttale Brewery hele kvelden.

Klassen min synes det er rart at vi ikke feirer thanksgiving i Norge. Jeg synes ikke det er så merkelig at vi ikke feirer at engelske nybyggerne i America takket Gud for naturens gaver, i følge tradisjonen sammen med indianerne. Det er vel tross alt ikke fler enn fjorten indianere i hele Norge. Kanskje atten.

Canada

Er landet og byen er Vancouver. Nå har jeg vært her 1/12 del av oppholdet og må si jeg begynner å digge den canadiske ånden.

Men det har ikke bare vært en dans på roser. Jeg fant ut at selv om jeg forstår engelsk så er det ikke alltid like lett å prate. Jeg sliter for eksempel fælt med ordene 'brewery' og 'pretty'. Hadde det bare vært en britisk aksent jeg strebet etter.

Det resulterte i at jeg holdt kjeft og prøvde å forholde meg til kroppsspråk. Men man får ikke venner av miming. Da gikk jeg til fjellene og søkte om råd.





Fjellene sa: Prat i vei

Ny og forbedret

Jeg lagde en blogg.

To innlegg og blogging var kjedelig.

Ny blogg, nye muligheter.

Blog away!