Chicken Tikka

er navnet på filmen jeg skriver. Den handler ikke om mat, men om to 17 år gamle gutter som vil rappe. Til nå har den blitt sammenlignet med Superbad, Woody Allen, Bend It Like Beckham, Napoleon Dynamite, Notting Hill og Billy Elliot. I dag hadde jeg min siste versjon av mitt treatment workshoppet og da sa lærer'n at hun kunne se for seg denne som en "Afternoon Special". I mine ører høres det ut som onsdagsfilmen på Tv Norge. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Dette er skolen og her lærer vi #2

Har jo helt glemt å blogge om termin 2. Men de siste ukene har vi altså latt teori være teori og heller skrevet, skrevet og skrevet.

Genre: Forrige gang var det komedie, nå er det crime. Vi leser manuskripter som Chinatown, Pulp Fiction, Double Indemnity, Butch Cassidy and the Sundance Kid og Seven. Så diskuterer vi, leverer oppgaver og har fordrag (æsjameg).


Basic Tools: Vi skriver vår første film! Men å skrive film handler mest om forberedelser så vi har vel strengt tatt ikke begynt å skrive. Først pitcher vi tre ideer, så stemmer klassen over hvilke de liker best. Mine sugde så fælt at jeg kastet alle tre i søpla og startet om igjen. Neste steg er å skrive to outlines (fem sider) også stemmer klassen igjen på hvilken vi bør gå videre med. Så skriver vi to treatments og workshopper mellom hver gang. En treatment er på ca 25 sider og er så og si hele filmen uten dialog.

















Dialogue: sier kanskje seg selv. Først skriver vi en dialog på en side, så kommenterer lærern høyt i klassen og bestemmer om den er bra nok. Om den er bra nok kan en starte med to-sidern, og deretter en på tre sider. En god dialog skal ha konlifkt, subtekst, manipulasjon, avsløringer og blabla. Jeg er den eneste i klassen som har bestått alle tre første gang! Jippi! (Brag much?)

Tv-Spec: er gøy! Selv om alle rådet meg fra det, så valgte jeg altså Family Guy, og det har gått overraskende bra. Først skriver man et beatsheet, også en outline. Så skriver vi en akt av gangen og workshopper den. I dag hadde jeg siste del av min workshoppet så nå gjenstår det bare å sende inn hele sulamitten med forandringer. I min del av klassen har folk skrevet Family Guy, Greys Anatomy, How I Met Your Mother, Big Bang Theori, South Park, Gossip Girl og Weeds - kan tro det er moro å lese og gi feedback!

Come on along and listen to

the lullaby of Broadway!

Det er jo ingen hemmelighet for dere som kjenner meg at min store lidenskap er musikaler. Uansett hvor kul jeg tror jeg er som hører på rock, studerer film og går i converse-sko, så er altså sannheten at jeg blir 14 år igjen når jeg ser en musikal.

For par uker siden var Hairspray the tour cast i Vancouver. Klassen min mobbet meg så mye for at jeg gikk å så den to ganger så jeg har enda ikke fortalt dem om gang nummer tre. Men det er altså sant, jeg gikk tre ganger - to av dem møkk alene. Ikke det at det gjorde noe for jeg underholdt de som satt ved siden av meg med interessante anekdoter om showet og jeg passet på å forberede dem på yndlingssangen min. Stakkars dem? Neida, jeg var til og med ganske så full den ene gangen så jeg er sikker på at jeg var supersjarmerende. Poenget er at filmen kan en si hva en vil om, men musikalen Hairspray er det beste jeg noen gang har sett i hele mitt liv.



Og ikke nok med det (revyen). I morgen skal jeg se Jesus Christ Superstar. Livet er fint.


Ps. Marianne! Dette er altså en eneste stor oppfordring til deg om at du må gå å se Hairspray på Shaftesbury theater i London. Showet legges ned på Broadway rett etter jul, men på west end rocker fremdeles den tidligere bankansatte Leanne Jones som Tracy. Tihi