Jæskla fete samboere!!

Fy fader. Jeg har flyttet inn i en ny leilighet i helgen. Det er bare så rått! de jeg bor sammen med er de kuleste i hele verden. Jeg liker å kalle de for:

Superkulefräschefine Maja

snæksilættiskjekkas Joachim

Og sist men ikke minst morrokulepenephete Bente


De er rett og slett helt råå! Rått ass. Fy fader. Jeg digger dem.

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

'You are special'

Sa en av lærerne mine til meg i går på avslutningsmiddagen. Hun spesifiserte ikke om hun mente spesiell på en god måte eller spesiell som i 'folk som spiser lim'. Alt jeg vet er at det er forferdelig trist å skulle reise fra disse gærningene.

Så er det altså over. Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal oppsumere et så fantastisk år. Det har vært slitsomt, sinnsykt morsomt, intenst, lærerikt (duh!), spennende, slitsomt, skremmende og nevnte jeg slitsomt?

Så slitsomt at jeg ikke klarte å oppdatere bloggen en gang. DET er tiltak det. Nei, vi får nå se på om jeg skal opprette en liten blogg om livet i hovedstaden når jeg flytter inn til Maja og Co. For tro det eller ei, jeg er nå en sertifisert forfatter.

Den siste terminen har vi forresten gjort følgende:

Pilot- I denne klassen skrev vi piloten til en fjernsynsserie. Jeg skrev en komedie om tre foreldrepar (av alle ting). Det gikk overraskende bra med tanke på at forberedelsene (treatments og outlines) gikk veldig dårlig. Men de likte resultatet for i tilbakemeldingen stod det blant annet 'how the hell can you be from Norway?'. Søte mennesker.

Ateur- Siste sjangerklasse om de viktigste auterene. Vi leste manus skrevet av Hitchcock, Kieslowski, Kurosawa og Soderberg. Også skrev jeg om Lars Von Trier i hovedoppgaven.

Biz Marketing- hvordan selge oss selv (kutt ut a, ikke på DEN måten). Men hvordan få jobb i Hollywood og i Canada. Skjønner ikke hvorfor jeg måtte ta den klassen.

Adaptation- 'du skylder ingenting til originalen. du skylder alt til intensjonene til originalen'. Vi studerte blant annet hvordan Ringenes Herre, Shawshank Redemption, Romeo&Juliet og Glengarry Glen Ross ble til film.

Acting for writers- sier seg selv. Skådespel. Jeg måtte spille Wanda fra A Fish Called Wanda. 'To call you stupid would be an insult to stupid people!'.


Det var skolen. Nå bærer det tilbake til yndlingssøstra, brunost, kebab, trikk, 'nyhetene, sporten og været', bilkjøring, piano, ringnes, en ordentlig seng og verdens beste venner.

Til da (er dette i det hele tatt et utrykk på norsk? Åh, jeg er så forvirra!) skal jeg og Jasmine på marked på Granville Island, vandre i Kitsilano og ta en øl med Nolan. I morgen skal jeg på amerikansk fotballkamp med gutta. Før det skal vi drikke, bade og grille hos Scott. SÅ skal Jasmine og Courtney hjelpe meg med å pakke og grine. Jeg har nemlig ikke klart å grine enda og de sier at det er bare uaktuelt at jeg ikke skal felle en tåre for dem. Jeg er litt enig.

Adjø, Vancouver. Ta vare på Mari som kommer om en uke.

Mamma og pappa, dere er verdens beste som lot meg dra hit!

PS. Jeg har ikke pratet norsk på åtte måneder så bær over med meg hvis jeg her og der roper 'oh my god' eller 'i know, right'.

Takk til alle som leste bloggen min. Selv om jeg var maks dårlig på oppdatering.


Writers of Vancouver Film School. Class of 2009.


Morsomme, uhøflige Jasmine Pullukatt.


Gutta. Scott, Dave, Michael og Michael.


Vancouver.


Samantha, Mitch og Brad.


Oh, Canada.

Dette er skolen og her lærer vi #5

Uff, nå har jeg ikke blogget på lenge. Så da kan jeg jo bryte stillheten med å fortelle hva vi har gjort denne terminen.


Genre- Action Adventure: Vi har lest manus til Speed, The Fugitive, Indiana Jones, Kill Bill og Die Hard. Så holdt vi foredrag og skrev oppgaver.

TV-Pilot: I denne terminen har vi skrevet en seriebibel, beat sheet og treatment til en original serie. I neste termin skal vi gå til sider og skrive piloten.

Webisodes: Vi har skreve korte manus som skal spilles inn og bli til en serie på internett. I neste termin skal de produseres.

Writing for Commercials: I denne klassen har vi egentlig hørt mest på at lærer'n pratet. Men vi har hatt en oppgave der vi skrev fire reklamer for radio om Okanagan Pale Ale. Og nå prøver jeg å finne på fire reklamer for TV om Smart Car.

Actor-Writers Collaboration: Denne uka har vi ikke hatt noe vanlig skole. Vi har jobbet sammen med skuespillerne og skrevet tekster for de. I går kulminerte det hele i en 40-minutters forestilling. Gøy!

Og enda gøyere var det når vi ramla litt utpå etter "premierefesten". Skuespillerne er helt gale. Tror jeg er i feil program jeg.

Mer TV

Ja, ok. Så har jeg kanskje litt mye fritid. Også er jeg kanskje i overkant interessert i TV, men jeg må bare vise dere en annen serie jeg har kommet over som kanskje kan toppe Glee! Har bare sett klipp, men det ser hysterisk morsomt ut. Og så er det britisk. Og ingen kan lage fjernsyn som britene. Jeg kan ikke tro at jeg nettopp skrev "fjernsyn". Det er studenten sin det. Det er dessverre autotune på disse stemmene også, Camilla, men de er flinke lell. De synger til og med sangen fra revyen!

Serien handler om en gutt som vokser opp i en eksentrisk familie på 90-tallet.

http://www.youtube.com/watch?v=JH1hD3g8AwM&feature=channel_page

http://www.youtube.com/watch?v=zc3dLSOdPlA&feature=PlayList&p=4CB7D1B8B8B42CC2&index=4

Ps. Maja viste meg det en gang, men jeg skjønner ikke hvordan jeg legger inn videoer på siden. Jeg er mongo. Kan noen vise meg?

Glee

Okay, dette er merkelig. For litt siden satt tydeligvis programskaperne nede hos Fox og tenkte: "Hei, skal vi ikke bare lage et tv-program for Thea fra Norge?". Jo, sa alle enstemmig. Forrige tirsdag kom resultatet på tv. Programmet heter Glee.

Kryss fingerene for at det kommer til Norge. It is fæntæstik!

Jeg mener, hva er det ikke å elske? Merkelige karakterer, high school setting, litt dramatikk, mye humor og sist, men ikke minst SHOWTUNES!

http://www.youtube.com/watch?v=-j12MiaA6i4&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=1UMl9sC5v0A

Für Maren

Maren da. Hvordan kan du tro at vi ikke bryr oss om dine meninger om hallodamer? Jeg tror vi alle har våre meninger om disse skapningene. Og hold deg fast, her kommer mine.

For det første så tror jeg at i denne tidsalderen vil lever i, så liker vi at noe er stabilt rundt oss. Uansett hvor mange sykdommer med dyrenavn som kommer til verden, vil hallodamen alltid ønske oss en god kveld. Uansett hvor mange eksamner, innleveringer og lekser du må skrive, vil hallodamen sørge for en bedre plan for kvelden. Og uansett hvor mange nye innretninger som YouBook og TwitFace blir født, vil hallodamen alltid minne oss på at TV'n er bedre.

For det andre så er det noe med den stemmen, er det ikke? Nesten som en mor som stryker deg på kinnet og lovet at alt skal bli bra. Jeg tar kanskje i litt mye.

Regelen er at vi liker hallodamer. Her er unntaket:

http://www.youtube.com/watch?v=n8A0TlRQRFY

Denne hallo-damen hadde jeg som vikar en gang på skolen. Hun var da ganske fersk og ingen kjente henne igjen. Men hun lot seg ikke stoppe av det. Jeg tror det første hun sa var "Hei, jeg er hallodame på NRK. Og forresten, jeg heter Ingvild". Om hun i det hele tatt sa hei. Da hun i den siste halvtimen (av en trekvarters time) åpnet opp for spørsmål om hennes fascinerende jobb, ble klasserommet fylt av en stillhet som aldri hadde eksistert før eller siden på Skøyenåsen ungdomsskole.

Men ikke alle er så glad i sin egen stemme som Invild her. Ikke alle bruker ordet "fatters" og mener det. Ranghild Sælthun Fjørtoft, for eksempel, er dypt savnet her jeg må klare meg med amerikansk tv, som for øvrig har en total mangel på hallodamer. Se der ja, det er til og med noe ur-norskt over det hele. Heia Norge og deres hallodamer.

Swine Flu

Hei Svineinfuensa. Velkommen til Canada.

Det er 11 kjente tilfeller i British Columbia. I går fikk vi en mail fra skolen om at alle må vaske hendene sine og ikke røre øyne, nese eller munn. Noen på gata går rundt med maske.

Om fire måneder skal jeg hjem. Jeg lurer på hva slags nummer på pandemi-skalaen svineinfluensaen har da. De kommer aldri til å slippe meg inn i Norge. Kanskje jeg må bo i bur (les:karantene). Gah!

Doggie made poo-poo

Hvorfor har det seg sånn at alle hunder jeg møter føler et behov for å drite rett foran meg? Misforstå meg rett, jeg elsker hunder. Jeg håper bare at jeg ikke vekker den følelsen i folk.

Hva skal jeg velge?

I dag er den siste dagen i denne terminen. I de siste to terminene får vi velge i stor grad selv hva vi ønsker å få ut av den resterende tiden. Jeg aner ikke hva jeg skal velge. Jeg skjønner at det er lurt at jeg får mest mulig ut av pengene og velger mest mulig, men jo mer jeg velger, jo dårligere vil de bli ettersom alt krever mye tid.

1. Først of fremst må jeg velge mellom fjernsynsprosjekt (Pilot+seriebibel) eller filmprosjekt (ny langfilm). Jeg lan velge begge hvis jeg vil.

2. Så må jeg velge minst tre av disse syv:

- Journalism. Tror egentlig ikke at Engelsken min er god nok til dette. Pluss at jeg har jo allerede prøvd meg i journalistverden.

- Writing for Games. En klasse der man jobber sammen med Game Development studentene. "Også kommer det et monster inn her..." Hmm. Er ikke helt meg.

- Writing for Comics. Dette er ikke å skrive for komedie, men for tegneserie. Eneste tegneserier jeg har lest er Tommy&Tigern og Bamse.

- Acting for Writers. Denne er bankers!

- Adaptation. En klasse der man lærer hvordan en roman blir til et film manus. Sikkert nyttig i forhold til at mange norske filmer startet som bøker, men duogdu så kjedelig.

- Writing for webseries. Her skal vi skrive til en fjernsynsepisode som skal gå på nettet. Men litt skummelt for de skal velge ut de beste i klassen til å gjøre det. Kryss fingrene- jeg har veldig lyst!

- Commercials.

Hva synes dere jeg skal velge?

Lights, Camera, Action

Woho! Jeg har fått tildelt regissør til kortfilmen min. Han hadde lest alle sine manus og min var hans førstevalg så han er super gira! Han heter Stephen Park og er skuespiller-intruktør. Han er naturligvis også skuespiller. Han har blant annet spilt i Stargate SG-1, Slither, Eureka, the L Word og Law and Order! Okai, så har han roller som "waiter" og "bellboy", men stas for det synes nå jeg :) Som regissør har han laget en kortfilm og en langfilm.

Play stalker on IMDB:
http://www.imdb.com/name/nm1285196/



Jeg møtte han når vi hadde casting, men han likte ikke de vi så noe særlig så idag fikk jeg mail om at han hadde trukket i noen snorer og funnet to han liker veldig godt.

Dama heter Nadine Wright og har blant annet spilt i Battlestar Galactica og Supernatural.



Mannen heter Chris Bradford og har også spilt i Battlestar Galactica, Kill Switch (med Steven Segal!) og Highlander.



Og ja, det stemmer. Dette er slik jeg har blitt i mini-Hollywood. Name droppings og partying with the stars. Kødda. Jeg er bare GIIIIIIIIIRA!

Tusen takk for pakka, mamma! Conor og Courtney synes brunost var merkelig og at leverpostei smakte kattemat. Mer på meg!

Boo-frickin'-Hoo

Jeg har hatt to litt kjipe uker egentlig. Jeg er lei av å skrive og jeg skriver ikke særlig bra for tida. Så da har jeg bare ikke gjort lekser. Kjempelurt.

Ettersom vi bor så sentralt så fungerer leiligheten vår som et hotell i helgene. Og dagen derpå brukes ofte til å spise frokost på Denny's i flere timer. Forresten, Denny's er bare verdens beste restarant: åpen 24 timer, billig og fest for smaksløkene. Uansett, I går var inget unntak. Mellom sandwichen og pannekaka begynte vi å prate om oppdragelse. Og det viser seg at ALLE ble slått hjemme da de var barn.

Jordan: Of course, my grandma sent my grandfather to spank the hell out of me.
Conor: Me too. But it was my mum.
Thea: What? Like one pat on the ass?
Alle i kor: No. Like over and over til you're blue.
Courtney: My parents only used their hands, though.
Aja: Mostly my granfather used his hands, but occasionally a belt. One time he used a wire. But I was so beaten up so he never did that again.

Også er det Bradley som har en mor som er Blackjack-dealer på et casino og var så fattig da han var liten at han sultet. Michael snakker knapt med tvillingsøsteren sin, Jasmine fikk ikke forlate huset til annet en skole til hun var atten, Aja's pappa har sittet inne for voldtekt og Nolan er utstøtt hjemmefra fordi han dro til VFS. Har jeg dødd og våknet i en amerikansk white-trash film?



Jeg glemmer ofte hvor heldig jeg er. Nå skal jeg slutte å syte og heller gjøre lekser.

Dette er skolen og her lærer vi #4

Feature Rewrite: Vi omskriver de 20 første sidene av filmen vår, tre ganger. Noe som gjør at alle de resterende sidene plutselig ikke gjelder lenger. Håpløst. Heldigvis gikk det greit for min del. Lærern sa: Bare legg til par prester. Det passer så absolutt ikke. Men det gjør den forhåpentligvis mer morsom.

Tv-Rewrite: Vi omskriver "our Tv-Spec" (hvordan kan jeg oversette dette til norsk?). Vi har workshop hvor klassen forteller hva som fungere og hva som trenger oppklaring osv.

Story Editing: Vi skriver synopsis og en fem siders rapport på filmen til en i klassen. Jeg fikk best i klassen! Kan du tro det? Ikke jeg heller.

Genre: Sci-Fi, Fantasy and Horror. Ikke favoritt klassen, men super søt ivrig lærer. Vi leser manus som Ringenes Herre, Alien, Psycho, Eksorsisten og Star Wars. Så skriver vi oppgaver og diskuterer manuset i klassen, mens vi ser klipp.



Sketch Comedy part 2: Okay, nå er det tid for show. Vi gjør egentlig ingenting, men det er gøy å se skuespillerne spille ut sketsjene våre og øve til den store kvelden.

Sit-Com: Valgfri klasse der vi jepp, du gjettet det, skriver en pilot til en Sit-Com. Jeg jobber sammen med Jasmine og vi har endelig begynt å skrive etter tre uker med forferdelig pitching. Hver klasse starter med en halvtime med morsomme historier og vitser for å få i gang lattermuskelen.

"That's just not respectful"

sa dørvakta og kastet meg ut. Og tre av vennene mine.

Som så mange andre så trenger jeg ekstra mye hvis jeg drikker flere dager på rad. Så mellom to stopp gikk vi innom meg for å hente mer. Jeg tok med meg vinflaska på byen og gjemte den i en busk utenfor nattklubben. Nattklubb? Heter det det i 2009? La oss si utested. Anywho, dørvakta så meg drikke den vinen og han var veldig skuffet. Ikke sint, men skuffet. Og kunne absolutt ikke slippe meg inn igjen. "But I'm Norwegian! That's what we do!". Nope.



Så da forlot vi bursdaglaget og druknet sorgene våre i rom og cola i en annen bar. Bartenderen hadde en svensk kone og snus til meg. Awesome.

Å stå opp i dag for å spille den kanskje viktigste kampen i mitt liv var med andre ord ikke særlig gøy. Men trenern min tok meg med til IHOP og foret meg med pannekaker så magen stabiliserte seg sakte, men sikkert. Kampen tapte vi, men vi fikk et fæntæstik skjerf: "Metro Women's Soccer League - Cup Finalist 2009".

Og slik ble resultatet

Herlighet. Det ser mye bedre ut langt fra. Sminken er ment for teater - ikke nærbilde. Og forsøket på å få meg til å se plastisk ut ser mer ut som jeg er fryktelig svett.

Barbie

I det siste har vi hengt en del med Aja fra California. Hun går på make-up linja og er super. På tirsdag har hun eksamen hvor hun skal lage en modell til en kjent karakter. Av alle karakterer i verden valgte hun Barbie. Og av alle modeller i verden valgte hun meg. Meg som Barbie. Bahahahaha! Seriøst, hvordan kunne jeg si nei?

I går var prøvedag. Hun skal sette på meg en hake av voks (sånn firkantet som Barbie har) og en nese. Så må jeg sitte der med øynene lukket for hun skal nemlig tegne øyne på øyelokkene mine. Det lille hun prøvde i går så helt sykt ut. Så skal hun vokse over øyenbrynene mine og tegne nye. Til sist skal hun male ansiktet mitt i en mild rosa tone og gi meg blond parykk. Herlig.

Vi prøvde litt i går, og selv med hjelp av Jasmine, så jeg ut som et flykræsj. Men så var de ganske "buzzed".



Ellers er det idag andre søndagen på rad det plutselig har begynt å snø. En time før fotballkampen. Noe som har resultert i at at den har blitt avlyst hver gang. Det har ikke passet bedre ettersom jeg har så mye lekser at jeg ikke kunne komme allikevel. Trenern min er sikker på at jeg har alliert meg med norrøne guder. Han er rar.

Star Wars er noe

skit. Fy fader, nå har jeg brukt 7 timer på å lese gjennom manuset. OVERDRIV dårlig dialog. OVERDRIV kameravinkler i HVER scene. Og klimaks på 30 sider! Ah. Jeg er svett.

Det er jo helt sykt at vi kunne navnet på alle karakterene før vi hadde sett filmen eller lest manuset, når den er sååååå... jeg vet ikke... kjedelig. Jaja, når den kom på 70-tallet var det jo noe man aldri hadde sett før og blabla. Jeg skjønner det. Men kall ikke George Lucas for en gud.

Og nå må jeg finne tre ting ved filmen å skrive om. Sci-Fi kommer til å bli helvete.

Dette er skolen og her lærer vi #3

Doc: Dokumentar. Ja, det sier kanskje seg selv, men for Stephanie i klassen måtte det to timer til før hun forstod hva Doc var. Her lærer vi å skrive en dokumentar med vekt på en femsiders Treatment. Jeg og Jasmine skriver en dokumentar som heter "Getting High on a Budget". Visstnok har tenåringer i USA begynt å sniffe møllkuler, muskat og hold-deg-fast BÆSJ. Ja, helt sant. http://en.wikipedia.org/wiki/Jenkem

Feature Script: Klassen deles i tre, også workshopper vi alles filmer, 30 sider av gangen. Hva fungerer, hva trenger oppklaringer. For eksempel: "Dialogen på side 56-58 var sinnsykt morsom. Men du har to "all is lost-moments".

Port Short: Endelig skriver vi noe som faktisk skal bli lagd! Kortfilm på maks 5 sider/minutter. Vi skriver først tre stykker, så lukes èn ut til vi har en igjen. Og den workshoppes X antall ganger, både i klassen og alene med to lærere. De leier inn ordentlige regissører til innspillingen i april. Mojo!

Sketch: Yay! Sketch har vi på torsdager fra seks til ni om kvelden. Da leser vi sketsjene vi hadde i lekse å skrive. For eksemepel: skriv en sketsj basert på "the rule of three". Fryktlig morsomt. Fryktelig morsom lærer. Om noen uker skal ordentlige skuespillere spille ut sketsjene våre i et show. I dag fikk jeg vite hvilken av mine sketsjer de valgte ut til produksjonen. De valgte feil. De valgte en jeg skrev om en mann med en penis i panna.

http://www.vfs.com/gallery.php?id=6&category_id=58&project_id=1037

I'm back!

Jeg har ikke hatt internett på en evighet. Herrejeremini, så dårlig samvittighet jeg har overfor mine virtuelle venner på facebook, mail og blogg. Men nå er jeg altså ferdig med å leke overlegen. For jeg har nemlig FLYTTET!

Wohoooo! "Movin' on up - to the eastside".

Tre dager slit og mas, endelig er jeg hjemme. Leiligheten er stor og lys -alt annet enn det depressive bøttekottet jeg forlot. Rommet mitt er faktisk så stort at jeg har problemer med navigasjonen. Jeg vurderer disco-hjørne i syd-øst, og en imprvisert bowling bane i vest.

Men best av alt: internett.

Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne å oppsummere livet siden sist. Derfor dropper jeg det. Men stay tuned, det kommer, det kommer.

Jeg overlevde!

Så vidt. De første 30 sidene av filmen min ble workshoppet i dag. Det vil si 9 elever pluss en lærer viet to timer til bare meg og mine sider. Hva funket, hva funket ikke. Jeg kunne sverge på at det ikke funket. Sånn generelt. Jeg visste jo hele tiden av filmen min ikke var prisverdig eller no, men håpet i hvertfall at jeg skulle få den litt morsom. Men fy fader, at det er mulig å skrive noe man hater så mye selv. Så kom nervøsiteten. Jeg ble skikkelig nervøs. Sånn teit nervøs. I to uker fikk jeg ikke sove og når dagen kom kunne jeg sverge på at jeg hadde løkringer ned til hoftene. Poenget er at, tro det eller ei, men jeg har fått et forbanna latterlig rykte jeg må opprettholde. Og den lærern vi hadde er hun som rettet min Family Guy episode og hun var skikkelig "Go Thea". Så når jeg sendte ut disse sidene tenkte jeg at hun skulle bli mer "Go Home Thea".

MEN. Heldigvis så var det ikke så værst. AAaaaahhhhh... Det er selvfølgelig mye som må fikses, for dette med langfilm er tydeligvis ikke min greie, men hallo lettelse.

SÅ. var det Sketch. Og DER tenkte jeg at "hei, dette er min greie - dette går i hvertfall bra!". Var skikkelig ovenpå og bombesikker på at min sketsj var best i klassen. Men igjen skulle jeg ta grisefeil: "Er liksom noe som mangler", sa lærern.

Den dagen jeg skjønner meg på frk. hjerne skal jeg drukne henne i øl.



Nå stikker jeg til Big White!
Ha en fantastisk helg.

Jeg hater, hater, hater

filmen min! Argh!

Så da kan jeg jo heller ta en bloggepause nå som jeg har lovt å blogge mer. Til helga skal jeg og Steven Mare fra Sør-Afrika være med University of British Columbia til et fjell som heter Big White. Fytterakkern sin, det blir gøy.



I dag fikk vi e-mail med romlistene og jeg stusset fælt på noen av navnene. Det skal visstnok være med en Havard, en Halvor, en Oyvind, en Kjetil og to Markuser. Enten så skal jeg leke med nordmenn hele helga eller så skal det mobbes for rare Canadiske navn. Jippi!

Og det skal søren meg bli godt å snakke litt norsk igjen. Nå som jeg har begynt å slappe av når jeg snakker engelsk har jeg begynt å snakke dårligere igjen. Denne uka har jeg for eksempel hatt mange av:

"I'm serious, assa".

Og

"It's not that I don't agree, liksom".

Se -hun blogger

I går fikk jeg en telefon fra et stykk drita søster og hennes enda fullere venninne, Marga, som hadde nachspiel på kjøkkenet i Rundtjernveien sammen med mamma. Etter at Tina hadde fortalt om hennes skumle langrennstur i skauen, med overbevisning om at opptil flere pedofile skulle komme å ta henne- til tross for at hun er godt voksen, og etter at Marga hadde pitchet et par high-school filmer, maste de fælt om denna bloggen. (VM i lang setning)

I jula minte også Peter meg om hvor kult det er å ha blogg, så værchego'. Og til dere andre: Slutt å mas, jeg blogger.

Neida. Det er hyggelig at dere etterlyser mine ord. Virkelig.

Det er bare det at jeg ikke alltid er sikker på om livet i Canada alltid er så bloggeverdig. Når jeg har de værste deadlinene så gjør jeg ikke stort annet enn å sitte å skrive nemlig. Stakkars Maja måtte høre på min klagesang her om dagen. "Å HERREGUD, tenk om jeg glemmer hvordan man er sosiaaaaal". Dramaqueen? Joda, men likkavæl.

For å oppsumere. Nytt år - nye muligheter og så videre. Nå må jeg løpe. Jeg skal spille street hockey med folk i klassen. Skulle du sett, jeg skal ut døra.

Å blogge, skal blogge, har blogget, skulle ha hatt blogget.