Für Maren

Maren da. Hvordan kan du tro at vi ikke bryr oss om dine meninger om hallodamer? Jeg tror vi alle har våre meninger om disse skapningene. Og hold deg fast, her kommer mine.

For det første så tror jeg at i denne tidsalderen vil lever i, så liker vi at noe er stabilt rundt oss. Uansett hvor mange sykdommer med dyrenavn som kommer til verden, vil hallodamen alltid ønske oss en god kveld. Uansett hvor mange eksamner, innleveringer og lekser du må skrive, vil hallodamen sørge for en bedre plan for kvelden. Og uansett hvor mange nye innretninger som YouBook og TwitFace blir født, vil hallodamen alltid minne oss på at TV'n er bedre.

For det andre så er det noe med den stemmen, er det ikke? Nesten som en mor som stryker deg på kinnet og lovet at alt skal bli bra. Jeg tar kanskje i litt mye.

Regelen er at vi liker hallodamer. Her er unntaket:

http://www.youtube.com/watch?v=n8A0TlRQRFY

Denne hallo-damen hadde jeg som vikar en gang på skolen. Hun var da ganske fersk og ingen kjente henne igjen. Men hun lot seg ikke stoppe av det. Jeg tror det første hun sa var "Hei, jeg er hallodame på NRK. Og forresten, jeg heter Ingvild". Om hun i det hele tatt sa hei. Da hun i den siste halvtimen (av en trekvarters time) åpnet opp for spørsmål om hennes fascinerende jobb, ble klasserommet fylt av en stillhet som aldri hadde eksistert før eller siden på Skøyenåsen ungdomsskole.

Men ikke alle er så glad i sin egen stemme som Invild her. Ikke alle bruker ordet "fatters" og mener det. Ranghild Sælthun Fjørtoft, for eksempel, er dypt savnet her jeg må klare meg med amerikansk tv, som for øvrig har en total mangel på hallodamer. Se der ja, det er til og med noe ur-norskt over det hele. Heia Norge og deres hallodamer.