Se -hun blogger

I går fikk jeg en telefon fra et stykk drita søster og hennes enda fullere venninne, Marga, som hadde nachspiel på kjøkkenet i Rundtjernveien sammen med mamma. Etter at Tina hadde fortalt om hennes skumle langrennstur i skauen, med overbevisning om at opptil flere pedofile skulle komme å ta henne- til tross for at hun er godt voksen, og etter at Marga hadde pitchet et par high-school filmer, maste de fælt om denna bloggen. (VM i lang setning)

I jula minte også Peter meg om hvor kult det er å ha blogg, så værchego'. Og til dere andre: Slutt å mas, jeg blogger.

Neida. Det er hyggelig at dere etterlyser mine ord. Virkelig.

Det er bare det at jeg ikke alltid er sikker på om livet i Canada alltid er så bloggeverdig. Når jeg har de værste deadlinene så gjør jeg ikke stort annet enn å sitte å skrive nemlig. Stakkars Maja måtte høre på min klagesang her om dagen. "Å HERREGUD, tenk om jeg glemmer hvordan man er sosiaaaaal". Dramaqueen? Joda, men likkavæl.

For å oppsumere. Nytt år - nye muligheter og så videre. Nå må jeg løpe. Jeg skal spille street hockey med folk i klassen. Skulle du sett, jeg skal ut døra.

Å blogge, skal blogge, har blogget, skulle ha hatt blogget.